Norge – fortsatt en krigsprofitør

Bak fasaden som «fredsnasjon», skjuler det seg dystre realiteter. Norge er nemlig en av verdens største eksportører av krigsmateriell, og dermed også en stor krigsprofitør. Vi tjener på at det kriges og forberedes på krig i andre land. I 2017 solgte Norge krigsmateriell til diktaturer for neste 2 mrd.kr. Salget til autoritære regimer økte med 965 % mellom 2016-17.

I utgangspunktet har Norge et relativt sterkt regelverk for å begrense våpeneksporten. Helt siden 1930-tallet har det slått fast at Norge ikke skal eksportere våpen til land i områder i krig, eller «hvor krig truer». Senere har det også kommet inn bestemmelser om at materiellet ikke skal brukes til grove menneskerettighetsbrudd.

Men det er store hull i regelverket. Det mulig for mange land som kjøper å eksportere våpnene videre. Dette kan bøtes på med sluttbrukererklæringer, som krever at landene ikke gjør dette. Problemet er at vi ikke krever dette av våre allierte i NATO. Alliansen er også unntatt regelverket om eksport av våpen til land i krig, og kan følgelig både selge utstyret nærmest hvor det passer dem.

Videre krever regelverket at Stortinget er sitt ansvar bevisst, og bruker lovverket til å bremse nye konsesjoner. Det har de store partiene lite interesse av. Siden krigen i Jemen startet i 2015, har norsk eksport av militært materiell til de krigførende landene blitt femdoblet fra 56 millioner kroner, til 319 millioner. Samtidig har diktaturet Oman blitt norsk våpenindustris største kunde, etterfulgt av Qatar etter nye milliardkontrakter med Kongsberg Gruppen. Dette skjer med Stortingets velsignelse.

Diskusjonsspørsmål :

• Bør Norge i det hele tatt ha noen nasjonal forsvarsindustri?

Videre lesning :

• Stian Bragtvet og Arnljot Ask: Den snilleste krigerstaten i verden? fra heftet Imperialisme på norsk

Forrige side: Krig skaper flyktninger – vårt ansvar

Neste side: Visste du at NATO skal øve på krig mot Russland i Norge?